Norseman extreme triathlon - Kun for de aller tøffeste

Norseman2012

Allerede i oktober i fjor var jeg en av 1500 som søkte om å få delta på en av de to Norseman-konkurransene som skulle arrangeres i august 2012. Jeg har dermed hatt god tid til å forberede meg til konkurransen. Forberedelsene har i hovedsak bestått i å sykle til og fra jobb hele året, to-tre løpeøkter i uken, to styrketreninger i uken og to-tre svømmeøkter på Sofiemyr, det har blitt mellom 11 og 14 timer per uke, om lag 550 treningstimer i året. Det er egentlig sykling til og fra jobb som har lagt treningsgrunnlaget og gjort at dette prosjektet kan kombineres med familie og jobb. I tillegg har jeg stilt opp på sykkelrittene Enebakk rundt, Follorittet og Randsfjorden rundt og deltatt på Hove Tri, Østfold triatlon og IronMan 70.3 i Haugesund. Med Audun, en kollega fra jobb, og Steinar Tømmerås fra Kolbotn Sykkelklubb som crew, følte jeg meg godt forberedt til Norseman lørdag 4. august - hvis det i det hele tatt går an å være forberedt til en slik konkurranse.

thumbLærte crawl først i fjor høst og gruet meg derfor fryktelig til svømmeetappen i Eidfjord. Jeg roet nervene sammen med Pål Figenschau som også er fra Kolbotn. Hoppet fra ferjen og ut i den mørke og kalde fjorden kl. 05.00, det viste seg at det var 13,5 grader, så hjertet fikk raskt opp takten. Svømmingen gikk rimelig bra, hadde god kontroll hele veien, selv om det kalde vannet gjorde at hender og føtter ble stive og numne. Viktig at svømmingen ikke tapper deg for krefter i en så lang konkurranse så god rytme og flyt er viktig. Kom opp av vannet etter 3,8 km svømming på 1t19min, men brukte lang tid i T1 ettersom verken hode eller fingre fungerte særlig godt etter den kalde svømmingen, det ble en liten kamp om å få på sykkelskoene.

Syklingen startet med en kraftig klatring fra Eidfjord, gjennom Måbødalen og opp til Dyranut på Hardangervidda. Fant god rytme og hadde godt med krefter igjen etter klatringen på i underkant av to timer. Hadde medvind over Hardangervidda til Geilo, og både plassering og humør steg betraktelig i denne fasen, her kom virkelig temposykkelen til nytte! Fra Geilo til T2 ved Austbygde skal fire fjelloverganger passeres. Roet godt ned i bakkene og passerte flere medkonkurrenter på slettene, så følte jeg hadde kontroll på både tempo og ernæring, men siste bakke til Imingfjell ble tung og det var vel her jeg første gang fikk an anelse om at dette skulle bli en tøffere konkurranse enn jeg tidligere hadde vært med på. Kom til T2 med en veldig god sykkeltid og var høyt opp når jeg løp ut på maratonetappen.

Hadde godt driv og steg de første 10 km, og først da merket jeg at energien begynte å ta slutt. Fikk i meg potetgull og cola og holdt stilen frem til 18-20 km ut på løpeetappen, men begynte etter hvert å gå når jeg skulle drikke og spise, og skjønte at jeg kanskje var i fred med å miste både en god plassering og den gode følelsen jeg hadde hatt så langt i konkurransen. Steinar og Audun hadde gjort en fenomenal jobb som crew så langt og hadde servet meg både med mat, godord og teknisk hjelp ved punkteringen rett etter Geilo, men jeg må innrømme at jeg begynte å bli lei masingen om ernæring på dette tidspunktet – det skulle koste meg dyrt å ikke følge deres gode råd. Kom til 25 km og starten på Zombie Hill som er starten på en lang bratt bakke som egentlig ender på Gaustatoppen. Lå på en hederlig 21. plass etter 25 km, men der møtte jeg rett og slet veggen. Turen fra 25 km og til mål på Gaustatoppen ble som tidligere nevnt, et lite helvete, og besto i å sette et bein foran det andre, ta små pauser, liggende eller sittende, på asfalten eller på stien. Legesjekken ved 32,5 km og 37,5 km gikk overraskende greit, men tror de var vant til å se personer i verre tilstand enn meg, og klarte også å glede meg litt over at jeg kom til å klare svart t-skjorte som de 160 beste får, selv om jeg her ble passert av Pål F. De siste 4,5 km opp til toppen er en steinrøys, og med stive bein og dårlig balanse var det godt å få hjelp av crewet mitt. Kom til slutt i mål på 14t38min og 88. plass og fikk endelig tatt innover meg den fantastiske naturen, det gode været og de hyggelige menneskene. En takknemlig tanke gikk også til kona og barn som har latt meg få mulighet til å gjennomføre dette prosjektet. Uten Steinar og Audun hadde ikke dette gått, dette ble en lagseier!

Norseman2012Norseman er en stor opplevelse, den gir deg et skikkelig kick, og er tross alt ikke mer ekstrem enn at mange kan klare det med litt systematikk i treningen, sunn livsførsel og et ønske om å nå toppen. Høres Norseman for tøft ut med en gang vil jeg anbefale å teste ut olympisk eller sprintdistanse på noen av de triatlonkonkurransene som popper opp hvert år.

Triatlon vokser raskt, prøv det før moren din gjør det!

"Jeg er veldig godt fornøyd med den svarte Norseman t-skjorten, men ærlig talt et lite helvete for å få tak i den."

 - erik blom-dahl

584x114-Stott-oss med din Grasrotandel
Powered By JFBConnect