Rittrapport fra Jotunheimen Rundt 2018

Jotunheimen Rundt 2018

JR er Norges desidert mest krevende turritt, som byr på 430 km med knapt 5000 høydemeter over tre og et halvt fjell gjennom noe av den vakreste naturen som er å oppdrive.

Som i alle turritt er de fleste på tur og noen på ritt. Turen er fantastisk med velfylte matstasjoner og arrangør som støtter hele veien. Mange smil og tommel opp langs hele løypa.

Som eneste deltaker fra Kolbotn Sykkelklubb var jeg på ritt for å vise drakta i feltet, på resultatlista og gjenskape god plassering i fjord. For en litt over middelaldrende mann krever dette grundige forberedelser og et velfungerende støtteapparat.

Yngve Sollien med datter Sanna (15) som hjelper stilte opp i år igjen- og bidro med praktisk og moralsk støtte gjennom hele rittet. Hvordan han visste akkurat hva jeg trengte på stoppene er det litt «Åndenes Makt» over. Jeg sier «Jakke» han sier «har den her et sted»- fantastisk!

Med hjelp fra Yngve og Sanna kommer jeg gjennom rittet uten et eneste problem med næring eller teknikk. Så da var det opp til meg.

Jeg har forberedt meg så godt jeg kan. Vet at distansen er greit innafor og at farten min på flater og slak motbakke holder i massevis. Usikkerheten er i bratt motbakke og hvordan Trondheim-Oslo to uker før virker inn.

Starten for pulje 1 går i Lærdal klokken 2110 fredag kveld (29. juni). Tror det er ca 200 startende i puljen, med moderat tempo blir det er mye bevegelse i feltet siden de fleste ønsker å ligge langt fremme inn bakkene opp mot Filefjell. Jeg trekker frem i det vi går inn i bakkene for å unngå å komme bak sprekker i feltet. Filefjell er i kategorien «slak motbakke» så jeg sitter fint med over toppen. Ser at feltet er mye sterkere enn i fjord, i år kom det 78 ryttere samlet til Fagernes mot litt over 30 i fjord.

Etter obligatorisk 3 minutters stopp på Fagernes (der arrangør mister kontrollen på klokka og feltet) kjøres det tidvis hardt mot Beitostølen. Jeg legger meg med litt luft i feltet for å unngå punktering siden arrangøren har meldt om veiarbeid, grus og store langsgående sprekker. Heldigvis kjører de fleste forsiktig og markerer farene slik at det går bra med de aller fleste.

Mye støting og et lite brudd opp mot Valdresflya. Fortsatt i «slak motbakke» sitter jeg helt fremme i feltet for å ha kontroll på utviklingen. Det blir kaldere og feltet reduseres raskt oppover. På toppen er vi kanskje rundt 40 igjen.

Etter 90 tynnkledde minutter med minus 4 grader kommer vi inn på Randsverk for den andre obligatoriske stoppen på 3 minutter. Jeg hadde mistet kontakten med venstre hånd og føttene, lagt ett kne på overrøret i nedkjøringene for å unngå å miste kontrollen på sykkelen av skjelvingen. Vi er 30 som kommer inn 3 minutt etter de 2 bruddkameratene. Mange står av på Randsverk på grunn av nedkjøling.

Et felt på 30 kjører videre i moderat tempo mot Vågåmo og Lom. Alle vet at Sognefjellet er den avgjørende bakken der vinneren sitter i første gruppe over toppen.

Det kjøres veldig aktivt oppover Sognefjellet som tidvis er bratt motbakke. Feltet sprekker opp, jeg sitter i restene av hovedfeltet på flatene havveis bak et brudd på 5. I siste bakken mot Sognefjellshytta som er noe av det bratteste partiet i rittet skaller gruppen raskt av. Jeg mister kontakten og sitter med to ryttere fra Aurora Borealis til det er 2-300 meter før det flater ut. Da får jeg hammern og bli alene. Yngve står mirakuløst nok rett oppe i bakken og rydder opp i bekledning, næring og motivasjon før han dytter meg i gang videre oppover.

Kjører alene over Sognefjellet og den bratte nedkjøringen til Fortun. Den bratteste delen fra Turtagrø til Fortun er nøytralisert, så jeg kjører raskt og kontrollert. Tar en kjapp tissepause i nøytral sone rett før målepunktet- og blir forbikjørt av en rytter.

Nå var det tid for krisehåndtering- alene vil jeg bli kjørt inn av gruppene bak. Jeg kjører det jeg har for å ta igjen han som passerte. Ved Skjolden ser jeg at han snur seg, og vi blir enige om å kjøre sammen. Dette er Jan Olav Beitmyren Kaptein på Aurora Borealis og en legende i sykkel-norge. Vi klarer å holde greit unna for gruppene bak de siste 5 mila og triller sammen over mål.

Nettotid 12:57 med 15. plass totalt og 2 i aldersklassen 50-54 blir resultatet. Litt skuffet siden et enda bedre resultat var så nær, men veldig fornøyd siden spreke ungdommer vant fortjent langt utenfor min kapasitet.

Været var bare fantastisk, så denne gangen fikk jeg nyte tørr asfalt, sol, mørke, naturen, måneoppgang, soloppgang, trolske tjern med frostrøyk, hyggelige sykkelkolleger og et supert arrangement.

Tusen takk til Yngve og Sanna!
Bli med neste år da!364811JR-2018-ii

584x114-Stott-oss med din Grasrotandel