11 sekunder?! På 188km?! Hvor mye er det egentlig? Vi snakker om 188 000 meter og 16 558 sekunder med hardkjør, og en forskjell i mål på 0,06%, eller ganske nøyaktig 124,9 meter.

La oss begynne noen timer tidligere. 04:00, så godt som midt på natta ringer klokka, og det er tid for frokost. Å si at vi har hatt en god natts søvn er vel å ta i, men forholdene er de samme for alle lag. Etter å ha trua ned et par skiver til frokost, er det rett i sykkeltøyet og ut i kulda. 8-10 grader på oppvarmingen føles helt ok, og vi vet det bare blir bedre vær underveis.

5:50 står vi klare på start, og blir sendt avgårde. Vi er klar over at om +/- 4,5 timer har vi mulighet til å bli første KSK-lag som klatrer opp på pallen på Lillehammer-Oslo. Jeg vet ikke helt om laget faktisk har troa på muligheten jeg har prøvd å formidle, men de skal nok få troa etterhvert!

Ut fra start flyter det helt greit, mellom alle kryssene, rundkjøringene, og de skumle gruspartiene, hvor vi bare venter på å høre noen dekk smelle. På merkelig vis kommer vi oss over all grusen uten noe som helst teknisk. Men så, rett før vi skal svinge utpå E6, dukker det opp en voldsom sprekk, på tvers av hele høyre kjørebane. Hele laget dundrer nedi, og Hans Olav er den uheldige tapern, og flerrer opp bakhjulet. En ute, 17 sterke igjen. Kort tid etter må Felix stoppe, med en sivepunktering etter å ha vært i den samme grøfta som Hans Olav. 16 mann igjen, vi er ute på fin asfalt, og dundrer mot Gjøvik.

Hjemme i sofaen sitter undertegnedes samboer klar til å sekundere oss fra Gjøvik og videre. Etter å ha passert Gjøvik er det bare å vente spent på om systemet fungerer, og ikke lenge etter tikker de første tidene inn på Garmin. Vi forventer at Sandnes og Lillehammer kontrollerer inn de 2 første plassene, mens 4-6 lag er kandidater til den siste pallplassen. Sekunderingen viser at Sandnes er sjokkerende 5:30 foran, etter en drøy time, mens Team Sør og KSK er omtrent likt på 2/3plass, med Holmenkollen og Lillehammer nesten minuttet bak oss. Dette lover bra!

Over Skreiabakken får vi med oss ei ny flaske og dundrer videre sørover. Rulla bare flyter og flyter, og folk er knapt nok bak i sekken. 16 mann bare sitter og går rundt og rundt mil etter mil. Helt konge!

Etterhvert som lagene foran oss passerer på Eidsvoll tikker tidene inn på Garmin, så jeg vet hva vi har å forholde oss til. Team Sør ser ut til å ha slakket av, mens LCK og HCK har fått opp farten. Jeg er ikke helt sikker på hvor matta på Eidsvoll ligger, men rett før tiden til HCK går ut dukker den opp, og vi passerer 6 sekunder foran!

Ikke lenge etter skal vi ha ny flaske på Dal. Med en mulig sekundstrid mot HCK er det fristende å droppe flaskene, og gå all-in uten stopp. Risikoen for tomme lår vurderes som for høy, og vi gjør en superrask stopp. I ettertid viser Strava at vi tapte 21 sekunder på langingen..

Nå begynner folk å benytte seg av sekken, men vi er sjelden under 10 stk i rulla. Flyten er fortsatt god, men farten er naturlig nok ikke høy i denne vinden.

Mot Olavsgaard tikker det inn nye passeringstider, og jeg skjønner fort at det eneste som gjelder nå, er tiden til HCK. Igjen er det så godt som dødt løp. Vi er 10sek bak HCK og 2.plassen. Nå gjelder det å finne en god ballanse mellom å pushe folk opp Djupdalen, og ha igjen ett vist trøkk på flatamot mål. Opp Djupdalen går det passe fort, og alle mann sitter med over. Nå skal alle 16 få kjøre det de makter de siste 10 minuttene! Og som folk ofrer seg og graver! Det går i en forrykende fart bortover mot mål, men rulla blir stadig mindre. Så tikker HCK sin tid inn på Garmin, 4:35:47. Vi har 3 minutter på oss! Det kan da ikke være så langt igjen? Vi kjører fortsatt styggfort. Jeg hyler og skriker, og folk pusher det de makter i front. 2 minutter igjen, hvor f er den målstreken?! Over siste kulen og vi ser tunellen! Det blir helt på grensa. Inn i tunnelen, som føles 500 m lang før målmatta på andre siden. 4:35:58...... Så utrolig kjipe 11 sekunder, men gleden over å klatre opp på pallen er større enn skuffelsen over 2.plassen som glapp, og det er en utrolig stolt og fornøyd gjeng som triller inn i Valhall for en tur opp på podiet!

Med så tett fight mot HCK hele veien var det vel det beste laget som vant, tross en mikroskopisk forskjell. 0,6 sek pr milvar det mange teorier om hvor vi kunne ha tatt, men konklusjonen ble vel at når man skal konkurrere på dette nivået, med så små marginer, var det våre 2 langestopp vs HCK sine 0 som ble utslagsgivende i dag!

En fantastisk dag ble det uansett! Perfekt sykkelvær, og et spennende sykkelritt. Som lag kjører vi strøkent hele veien, og får utnyttet alle kreftene i rulla til det fulle.

Takk for turen alle sammen, og en ekstra stor takk til serviceteamet med Kristian og Jan Robert!

- Kjetil Berntzen