Rittrapport Lillehammer – Oslo, KSK40, 2014 Prosjekt første rene klubblag fra Follo under 4t30min

KSK40Kølabånn SK med KSK40 startet et ambisiøst prosjekt med et høyt mål på høsten 2011 om å bli første rene klubblag fra Follo til å kjøre L-O på under 4.30. Over 42 km/t i snitt over 190km er fort, og krever et godt og samkjørt lag. Vi fikk samlet en gjeng med nær 30 ryttere som var villige til å satse det lille ekstra for å klare målet. Første forsøk i 2012 endte på 4.34 etter en forrykende innspurt ned Østre Aker, andre forsøk i 2013 var vi bedre forberedt og samkjørt, men hadde også da utur med forholdene, og med greit med motvind kjørte laget inn til respektable 4.38. Tiden var god i forhold til de beste, men målet var fortsatt ikke nådd.

Det sies at alle gode ting er tre, og 2014 skulle bli KSK40 sitt år. Etter forrykende kjøring i Enebakk Rundt, og 2 plass blant klubblagene, og ny klubbrekord på Randsfjorden Rundt lå alt til rette for at målet i aller høyeste grad skulle være innen rekkevidde. Vi var 29 toppmotiverte ryttere som var klar for innsatsen, men som vanlig ble det litt frafall da rittet nærmet seg. To ryttere var blitt så gode at de ønsket større utfordringer og ønsket heller å kjøre med YT Torshov for å sette ny løyperekord, noen falt fra grunnet sykdom og noen grunnet familiære årsaker. Årets innsatspris går til Ivar som reiste hjem fra familieferie på Malta kun for å sykle med KSK40, for så å reise ned igjen etter rittet… Det kalles dedikasjon!! Det er vel KUDOS det nå heter.
22 ivrige og topptrente syklister inntok Lillehammer, og med oss hadde vi igjen fått med oss Jon Erik til å kjøre ledebilen, Ulf hadde nok en gang tilbudt seg å kjøre følgebil/servicebil for oss, og fikk også følge av Liv Karin som ble satt til å passe på at Anders J kom trygt gjennom så ferien ikke skulle gå i vasken. Siw og Olav stilte også opp for å ha langestopp halvveis både for KSK35 og KSK40. Fantastisk hjelp og stor takk til dere alle for å stille opp og hjelpe til.
På lagmøtet fredag kveld gikk vi gjennom ny løype og taktikken for rittet. Mange var preget av stundens alvor, og noen var usikre på om eget treningsgrunnlag var godt nok. Kapteinen var dog skråsikker på at ny (og litt kortere) løype, sammen med et vesentlig mer jevnt og samkjørt lag skulle tilsi ny klubbrekord og minst 16 mann inn på under 4.30. Visekapteinen hadde til og med skrevet 4.23 i taket over senga, noe vi så på som et litt flåsete forsøk på å være morsom. Vi ble sammen enige om at målet skulle gå foran enkeltpersoner, men at vi fortsatt skulle kjøre som lag, og komme i mål med et anstendig antall mannskap for å kunne kalle oss lag. Lagkonkurransen i L-O måles på 5 mann, men vi har skapt tradisjon og lagånd i KSK40, og har som mål at flest mulig skal inn.

På rittdagen var starten utsatt med 15 minutter, noe som passet oss svært dårlig, da det var meldt om regn utover formiddagen. Vi fikk varmet opp godt, og da vi linet oss opp utenfor Kristins Hall var alle forberedt og klare for å ofre «alt» for laget og tidsmålet. For å komme fram til start passerte vi flere ryttere fra Ullensaker, som hadde start 5 minutter bak oss, de så raske ut, med tempohjelmer etc. men vi hadde ingen planer om å bli tatt igjen av dem. Vårt jevne mannskap har vist styrke og offervilje før. Starten gikk med master ned gjennom Lillehammer, og Anders S hadde maks uflaks og fikk trøbbel med ventilen i forhjulet allerede før tidtakingen, og nådde aldri startmatta på andre siden av Vingnesbrua. Skulle uflaks felle oss i år?? Vi startet kjøret sydover med 21 mann, og tempoet var raskt men kontrollert. Ikke vind! Det gikk svært fort på flatene, men rolig i bakkene. Formaning om å få i seg godt med næring startet i første bakken. Vi ankom Mjøsbrua med over 6 minutter bedre tid enn fjoråret i en litt tyngre løype enn i fjor, men noe kortere. Litt vanskelig å sammenligne tiden, men det føltes bra, gutta fightet hele tiden, og det så bra ut.

Vi møtte etter hvert regnet, uten at det klarte å dempe moralen i laget. De fryktede bakkene opp mot Lena etter Gjøvik ble tunge for mange, men hastigheten ble justert godt ned for å spare bena før de flate strekkene. Vi kom oss gjennom den fryktede glatte runnkjøringen etter Lena uten uhell, og begynte og banke ned langs Skreia og Mjøsa mot Minnesund. Motvinden vi møtte langs Skreia var ikke nok til å skremme de trauste karene. Motvindskoden knakk vi til de grader på Randsfjorden. Snittfarten økte hele veien, og vi tok stadig litt tid på fjoråret, men ikke nok til å bli helt trygge på målet. Toget gikk dog jevnt, og alle mann jobbet det de var gode for. På vei opp mot langing etter Feiring hadde Siw og Olav ordnet kasselanging til oss, planen var raskt bytte av flasker og komme oss videre med en gang. Ikke pause, kun bytte av flasker. Det tok ikke mange sekundene, men det føltes som en evighet for yre bein. Vi kom oss på veien, fikk organisert laget, og fortsatte bakkene opp mot Minnesund. Etter Minnesund, hvor vi tidligere år har møtt motvinden, fikk vi nå hjelp av litt vind i ryggen, og sammenlignet med fjoråret begynte vi nå å sluke minutter. Dette så lyst ut, og kapteinene lurte på om mellomtidene våre kunne være riktige. Med litt vind i ryggen satte vi opp tempo og banket opp til 50-55km/t på flatene, noe som ble vel drøyt for mange. I løpet av noen få minutter satt halve laget i sekken, og vi tok kjapt rev i seilene og dempet farten før det var for sent. Rulla ble etter hvert større og større igjen og sekken mindre og mindre. Toget rullet videre i godt men kontrollert tempo.


På Eidsvoll tilsa mellomtidene våre en måltid på 4.23, og det så ut til at Olsen sin drøm skulle gå i oppfyllelse. Medvinden fortsatte, moralen steg i laget jo nærmere Oslo vi kom, og selv med målet godt innenfor rekkevidde fortsatte vi å jobbe, dog som vi var enige om, at om målet blir nådd, skal flest mulig inn, SAMMEN. Anders G hadde gjort en heroisk innsats for laget, men måtte dessverre slippe da kreftene tok slutt. Kapteinen hadde ikke skjema til bedre enn 4.25, og måtte foreta litt matematikk underveis, og vi passerte Jessheim på revidertskjema til 4.20. Farten ble opprettholdt, og vi visste vi hadde under 1 time igjen med hardslit. Nå var det kun uhell som kunne hindre oss i å nå målet, så vi gjorde som avtalt, tilpasset farten så samtlige hang med opp den fryktede Frognerbakken, helt opp til Skedsmokorset, kjørte fornuftig ned bakkene til Olavsgård, kom oss ut på E6, for å ta ut de siste kreftene opp Djupdalen. Mange var helt i kjellern, bakken ble kjørt kontrollert, og de som trengte et push i ryggen fikk det fra lagkamerater med litt ekstra krefter. Over toppen var alle fortsatt med, og vi fikk samlet en liten gjeng i rulla som kjørte det remmer og tøy kunne holde ned Østre Aker’n. Vi lå nå an til å kjøre under 4.15, det var nesten for godt til å være sant. Vinnertiden i 2013 var tross alt 4.11…..Det gikk fort for de som hadde krefter igjen, og vi kjørte det rulla maktet, mens sekken bedyret at de akkurat klarte å henge med. Målmatta ble passert på historiske 4t 12 min, med 20 av 21 startende inn på to kontrollerte rekker, SAMMEN. Snakk om laginnsats. Dette hadde vi sammen jobbet mot i flere år, målet var nådd, VI BLE FØRSTE RENE KLUBBLAG FRA FOLLO UNDER 4.30, og det med god margin. Fra målmatta ved Risløkka nøt vi det påbegynnende solskinnet de siste km inn mot Lørenhallen, hvor hjelpemannskap, familie og ivrige KSK medlemmer tok oss i mot med heder og skryt. Rygh, og Rygh fra Kolben Catering stilte med god og varm trøndersodd til oss i mål, noe som sammen med suksessen smakte helt fortreffelig.

KSK 40 viste en fantastisk lagmoral gjennom hele rittet, og beviste hvorfor vi i Kolbotn SK har en suksess som få andre relativt nye klubber kan vise til. Kameratskap, lagmoral og viljen til å gjøre hverandre gode framfor å fremheve egne styrker.
Takk til alle gutta som gjorde jobben fra Lillehammer til Oslo
Takk til hele støtteapparatet som nok en gang stiller opp og gjør dette mulig
Takk til alle fra klubben som møter oss i mål
Takk til våre koner og våre familier som lar oss få lov til å holde på med dette.
Spørsmålet nå blir bare: Hva blir vårt neste mål? Alle forslag og utfordringer mottas med takk.
Med hilsen en svært stolt lagkaptein som etter år med iherdig jobbing endelig kan tikke av målet som nådd.
Egil Bagge-Skarheim
Kaptein, KSK 40

584x114-Stott-oss med din Grasrotandel