Min Triathlon-debut

Så var endelig dagen kommet som jeg hadde sett frem til i mange måneder…..Oslo Triathlon.
1500 meter med svømming i Sognsvann, 40 km på sykkelen langs Maridalsvannet, for deretter å avslutte med 10 km løping, 2 runder rundt Sognsvann, pluss en ekstra sløyfe.

Etter en god nattsøvn, våknet jeg til et fantastisk flott vær, forholdene lå virkelig til rette for at de påfølgende timene kunne komme til og oppleves overkommelig, og kanskje til og med morsomt. Målet mitt var tross alt ikke å komme først over målstreken, men fullføre med en viss stil ….og helst komme under 3timer og 20 min. Forberedelsene hadde ikke vært optimale, men jeg hadde tilbakelagt ganske mange mil på sykkelen, og noen løpeturer hadde det blitt, dog selvfølgelig ikke mange nok.

OsloTriathlon 2011 Liv Egil

Liv og Egil legger strategien
Foto: 3atlet.no

Svømmetreningen hadde jeg glatt hoppet over og da jeg satset på gamle antatte ferdigheter. ... Jeg fikk bestilt meg våtdrakt på nettet, og den ankom akkurat tidsnok til at jeg fikk tatt meg en prøvetur i Tussetjern. Så godt jeg fløt da gitt, men du verden som det strammet rundt halsen, og det var svært så vanskelig å bevege seg, langt mindre ta ordentlige svømmebevegelser.

I tolvte time ble jeg gjort oppmerksom på at glidelåsen på våtdrakten nok skulle være bak, IKKE foran. For en enorm lettelse.

Det viste seg å være mange som skulle debutere denne flotte lørdagsettermiddagen. Blant dem var også Egil Olsen og Erik Blom Dahl.

Vi var alle spente der vi sto i startområdet, med blå og røde badehetter (Vi over 40 +++ med røde ). Stemningen var overraskende munter og lystig. Vi klappet for de unge blå, som startet 5 minutter før oss og klappet for hverandre da vi kastet oss ut i det 16 graders kalde vannet,

Svømmedistansen gikk veldig greit, og da jeg kjente bunnen under føttene gjorde jeg som de andre og begynte å beinfly mot skiftesonen. Men beina var ikke helt samarbeidsvillige. Plutselig ble jeg liggende med nesa gravd godt ned i sanden. .. Huff, litt pinlig, men da var det bare å roe seg ned litt da…

Det føltes behagelig å komme opp på sykkelen og jeg prøvde og konsentrere meg om ikke å stresse. Nå var det viktig å huske på og holde avstand til konkurrentene, altså ikke ligge på hjul, for da risikerte du å bli disket. Tror jeg disponerte kreftene ganske greit, selv om jeg var ganske sliten da jeg syklet inn på Sognsvann for å legge fra meg sykkelen og for så å skifte til joggesko.

Men for noen bein, da. .. De var med et t tunge som bly og stive som stokker. Dette hadde jeg bare trent på en gang før og angret plutselig litt på det!! Men etter noen kilometer begynte det å løsne noe, skjønt de føltes aldri helt ”normale ”

Men i mål kom jeg. Dog ikke med fjærlette og kattemyke bevegelser, men tilgjengjeld ganske kry. Slutt-tiden ble bedre enn forventet, og det gikk ikke mange sekundene etter målgang før lysten til å delta igjen neste år meldte seg.

Neste år håper jeg vi blir riktig mange som stiller til start fra KSK – Kølabånn Sykkelklubb.

Mvh Liv Vågsmyr

 

584x114-Stott-oss med din Grasrotandel
Powered By JFBConnect