Rittrapport Styrkeprøven 2015 Trondheim - Oslo fellesstart ATEA Challenge

jeppe2
Foto: Janecke Elton Gransæther

Det ble full klaff og 2. plass i fellesstarten Trondheim - Oslo som for meg var 2015 sesongens hovedmål. Herhunder følger et referat sett fra sykkelsetet før, etter og underveis i rittet.

Jeg har alltid hatt lyst til å prøve meg på distansen Trondheim - Oslo, og når arrangøren bak Styrkeprøven i år relanserte den opprinnelige konkurranseformen var det bare å hive seg rundt og melde seg på. Dessverre var det allerede før påmelding masse uklarheter og rot fra arrangøren om løype og regler, noe som varte helt opp til dagen før rittet startet. Jeg skal ikke blande meg i hvem som har skyld i det, men håper arrangøren/politi lærer og tar til seg konstruktiv krittikk slik at informasjonen og gjennomføringen bedres til kommende utgaver. Styrkeprøven er et stort og krevende arrangement, og all ære til de ildsjeler som står bak. Ambisjonene for fellesstarten er høy og jeg håper virkelig at de får med seg TV2, Atea og de andre sammarbeidspartnere fremover.

TO jeppe2
Foto: Ola Morken
Jeg tror det var flere fra KSK som vurderte å stille i fellesstarten, og vi kunne ha stilt med ett veldig godt lag med så mange sterke navn som er i klubben for tiden. Til slutt ble det bare Gaute og meg, og vi allierte oss med en gjeng fra Drøbak og Follo. Flott å se at vi kan sammarbeide på tvers av de lokale klubbene. Vi fikk også med oss Sykkelboden som stilte med følgebil, utstyr og support, noe man er helt avhengig av på en slik tur.

Før start knyttet det seg stor spenning til hvilke andre ryttere som stod på startlisten. Hva slags konkurranse, taktikk og løpsutvikling kunne vi forvente? Teoriene var mange og sterke navn som Magne Lilloe, Ole Kristian Ringnes, Sigurd Gimre og Eric Nevin ble mentalt notert. Det var også utlendinger på listen som var umulig å vite noe om. Gaute og jeg ble likevel enige om at vi kunne være med teten helt inn på en god dag. Uansett navn og taktikk så valgte jeg å fokusere på det jeg selv har kontroll på, alt annet må man ta som det kommer. Så, 3 dager før start, dukket et nytt navn opp; Audun Fløtten fra Team Ringeriks-Kraft. Ett av Norges største sykkel-talenter, sjakkgeni og formsterk brudd-deltaker på siste etappe i Tour des Fjords. Mao ikke akkurat drømme-motstand. Der og da var jeg relativt sikker på at det kom til å gå et 10-15 manns brudd opp Dovre og at Audun ville være den som tok initiativ. Her gjaldt det å følge med og være på hugget.

Det ble bestemt at starten skulle gå med masterbil frem til Oppdalsporten. Her ble det eneste pålagte stopp på 5 min og deretter første mann til mål. Det gikk i veldig bedagelig tempo frem til Oppdal og halvveis opp til Dovre. Her var all fokus på å spare krefter og få i seg næring/drikke. Jeg sørget likevel for å legge meg langt frem i feltet hvis noe skulle skje. Så, etter ganske nøyaktig 150 km smeller det, Audun Fløtten går til det han kan og drar opp på full gass de neste 15 km mot toppen. Jeg klarer å henge meg med uten å gå helt i kjelleren, men det ble noen minutter i sone 4 (ganske nøyaktig 5 minutter og 48 sekunder, de fleste av disse i perioden opp mot Dovre og noen få på slutten). Audun sier at han kan dra hele veien opp hvis vi er med å kjører på toppen. Jeg ser vi totalt er 5 mann i bruddet, noe jeg er sikker på at er for lite. Men nå er det alt eller ingenting, så bare å legge seg i bukken å kjøre det man kan. Jeg tror vi veldig fort får 2-3 minutter på resten av feltet, noe vi klarer å holde og faktisk øke til 4 minutter ned mot Dombås. Vi fikk lite med sekundering underveis, så jeg forventet egentlig å se feltet komme dundrende forbi når som helst.

jeppe
Foto: Janecke Elton Gransæther

Etter Dombås måtte 5. mann slippe og vi var nå 4 stykker som gikk over til klassisk lagtempo med drag på ca minuttet i front. Det er en deilig følelse når du kjenner at kroppen fungerer og du blir liggende i en "flyt-sone" hvor du egentlig aldri bikker over 75% av makspuls, men likevel ser 42-45 km/t tallet på computeren når du tar føringer. Det ble 4:25 timer i sone1, 9:45 timer i sone 2 og 35 minutter i sone 3 totalt. Med andre ord er det litt andre forutsetninger som gjelder enn ved kortere og raskere fellesstarter. Her gjelder det å ha diselmotoren i orden og en turbo som kan tennes når det virkelig gjelder.

Det mentale er også avgjørende for gode resultater i lange ritt. Det er mange rare tanker som dukker opp underveis. Jeg tar meg selv i, som lett påvirkelig familiefar, sitte å mentalt "nynne" på barnesanger, fra så å gå over til å backe meg selv opp med positive tanker og fraser fra "Bertrands metode". Galskap? Bilder av pengepremie og podie dukker også opp. Rent muskulært føles kroppen og beina gode, men varmen og lengden på rittet gjør sitt til at jeg etterhvert får det man kaller for "Hot foot". Dette har jeg hatt problemer med før under lange og varme treningsturer. Føttene utvider seg og en intens brennende smerte brer seg i tærne på grunn av nerver som legges under trykk. Ikke behagelig og ikke så mye å gjøre med. Egentlig har jeg flere ganger lyst til å stoppe, ta av skoa og legge meg i gresset for å drømme meg bort i skyene. Det blir med tanken, "pain is temporary pride is forever".

Blir også litt bekymret når jeg går tom både for drikke og mat etter at Sykkelbod support bilen forståelig nok har problemer med logistikken for å få langet til alle. Heldigvis har vi med oss en nøytral bil som gir oss noe, samt at vi deler på det vi har internt i bruddet. Vi blir også enige om en kjapp tur innom en av de offisielle matstasjonene for påfyll og tissestopp. Etterhvert tar vi igjen Rye 2 som startet før oss og drar ifra de i noen av bakkene. Vi får nå sekunderinger på at vi har økt ytterligere og ved Lillehammer har vi 17 minutter. Da kommer godfølelsen av at dette kommer til å gå helt inn, hvis det da ikke skjer noe uhell. Vi har også i store deler av rittet med oss motorsykkel med kamera, ganske kult og motiverende. TV-brudd tenker jeg. Får i det minste vist frem den flotte KSK trøya.

Jeg legger merke til at Audun tar kortere og kortere føringer, ser også ut til at de andre to er slitne. Føler meg som den nest-sterkeste i bruddet og begynner å tenke på scenario for hvordan innspurten vil utarte seg. Jeg er rimelig sikker på at Audun kommer til å stikke i en av bakkene inn mot Frogner/Lørenskog. Og blir derfor tatt litt på senga da Audun går allerede når det er 6 mil igjen. Som TV bildene viser så er det ingen av oss som har noe å svare med. Sjakkspiller. Han stikker i en kort bakke rett etter at jeg har tatt en lang føring og er sliten. Han får raskt 200 meter. Jeg kunne vurdert å gå etter, men risikoen for å gå helt i rødt og bli tatt igjen av de bak er for stor. Herfra gjelder det å ta 2. plassen. Audun Fløtten er i en helt annen divisjon enn oss og hadde tatt dette som han vil uansett når og hvor han hadde rykket. Vi er ikke sterke nok til å samarbide heller.

Vi var nå tre som skulle gjøre opp om resterende pallplasser. En av oss måtte få den sure 4. plassen. Det skulle ikke bli meg. Jeg vurderte flere ganger å prøve å rykke fra de andre, men var usikker på hvordan Eric Nevin følte seg, Knut Sande så derimot mer kjørt ut. Bestemte meg da for å prøve i siste bakken opp fra Abildsø opp mot Ekeberg. Marginene bakover var fortsatt ca 20 minutter.

Det ble mye lurekjøring mot slutten og vi tapte mye tid til Audun og feltet bare de siste 2 milene. Uansett, i fellesstart er tida uviktig. Snodig med dette fokuset på tid i Norske tur-ritt som Birken og Styrkeprøven. Noen som noterer seg tid brukt i en Tour de France etappe? Neppe.

Vi nærmer oss nå mål og jeg tråkker litt ekstra i planlagte bakke, men har fortsatt flere gir å gå på. Knut slipper, men Eric holder hjulet. Tråkker litt til, men ikke så mye sprut igjen. Eric følger opp bakken, før det blir litt lurekjøring på toppen. Jeg bestemmer meg for å være først inn i lyskrysset og forbereder meg på spurt. Får ikke helt med meg hva som skjer, men farten gjør at bakhjulet til Eric sklir ut i svingen og jeg kan tråkke rolig over målstreken.

Heldigvis gikk det etter forholdene bra med Eric,både han og Knut viser seg å være meget sympatiske fyrer. Begge mener at 2. plassen var vel fortjent. For en fin gjeng å sykle 550 km med! Det gjør meg stolt måten det ble gjort på.I mål er all smerte og trøtthet glemt. Stor stas å bli møtt av familie og TV kamera.

Kult også å se at Gaute tar 5. plassen. Store gratulasjoner til alle i klubben som har fullført Styrkeprøven uansett distanse og tid.

Takk til Sykkelboden v/ Yngve Sollien og Espen Tangen Folkøy for support og utstyr
Takk til KSK styret
Takk til Claes Henrik Nitteberg for mekaniker magi
Takk til Gaute Vikøren og til gjengen fra Drøbak/Follo
Takk til sterke medsyklister i bruddet
Takk til de som stiller opp å heier og lager liv langs løypa
Sist men ikke minst takk til Janecke, Mia og Silje som holder ut med meg og mine treningstimer. Support og medsyklister får ha meg unnskyldt, premiepenger går til jentene mine som fortjener det mest.

mvh
Jens Peter Elton Gransæther

584x114-Stott-oss med din Grasrotandel