Reisebrev fra sykkeltur til de Franske Alper

IMG 0003

Søndag 5 mai

Anders G, Kjell Magnus, Jens Peter og Egil Bagge møtte klare opp på Gardermoen for årets høydepunkt, en uke med sykling i de Franske Alper, med utgangspunkt i Chamonix. Alf Einar skulle ha vært med, men fant det mer interessant å prioritere jobb, så han trakk seg i siste liten. Vi andre har alltid hørt om, og drømt om Alpe D’Hues, Galibier, Col de Madelaine, Col de Colombiere og mye annet, og nå skulle det endelig bli virkelighet. Litt usikre på hva vi går til, men gjett om vi gleder oss. Reiseleder Jens Peter har lagt opp en fantastisk men svært ambisiøs ukeplan med så lange etapper og så mange høydemetre at det kan skremme garvede Tour ryttere. Har han virkelig fått med seg at vi er amatører og at vi faktisk har en jobb ved siden av syklingen? Her blir det ikke mye hvile. Men har vi sagt ja til å bli med klatremus Jeppe på tur, så er det bare å bite tenna sammen, og håpe knærne holder hele uka.

Et stort usikkerhetsmoment er vær og føreforholdene. Det er nemlig ikke mange dagene siden det falt så mye nysnø at det var pudderalarm i alpinanleggene i området rundt Mont Blanc, og mange av fjellene vi har planlagt å forsere er i dag stengt grunnet snø, men mye kan endre seg på noen dager. Før innsjekk på Gardermoen kom en svært sykkelinteressert Tor Fløysvik bort til oss da han så vi trillet på sykkelkofferter. Han hadde stort behov for å dele sine tidligere bragder på to hjul med oss, noe som både innebar store nasjonale prestasjoner på tempo, samt hardkjør opp Alpe D’Hues sammen med Dag Otto og Christian Ødegård (med TV2 på slep….). Alltid interessant å høre gamle idrettshelter fortelle villig (skryte) av bragdene sine.

Mandag 6 Mai

Startet dagen med god frokost og litt lett organisering i leiligheten. Kom oss ut litt sent, men startet turen litt over 11. Vi planla å starte pent, venne bena til bakker og kjørte noen bratte serpentinere opp til Col des Montets. Derfra gikk det nedover i stor fart til vi krysset grensen over til Sveits. Vi hadde planlagt 1000 nye høydemeter opp til Emosson Dam på 1968 m, men halvveis opp møtte vi stengt bom og en overivrig bomvakt som stoppet oss, fortalte oss at vi ikke fikk sykle videre grunnet stor skredfare. Det kan vel være lurt å høre på eksperten. Vi kjørte derfor ned igjen, og fortsatte stigningene opp til Col de la Forclaz. Derfra ned til Martigny gikk det styggfort, og 1000 høydemeter nedover ble unnagjort svært fort i opp mot 80km/t på glatt og vått føre. I Martigny ventet velfortjent kaffepause og litt smått å spise. Vi snudde så nesa hjemover igjen, og de litt over 1000 høydemetrene med 7-10 % stigning var et lite hakk tyngre på vei tilbake. Etter ca 1 time på terskel var vi igjen over Col de la Froclaz, og det verste av dagen var gjort. På vei opp mot grensen til Frankrike møtte vi litt motvind og regn, så det ble en tung siste bakke opp mot Cold es Montets igjen før vi kjørte siste svingene ned igjen til Argentiere. Dagen ble avsluttet med besøk av en proff massør som har klargjort bena våre for morgendagens innsats. Fantastisk start på en uke i alpene, men dog en liten nedtur med mye tåke så det er lite å se av denne fantastiske naturen. Så langt er Alpene en suksess!! Så må vi nok også inn å studere Garmin’ene våre litt mer nøye. Vi har kjørt med to Edge 510 computere, den ene viser vel 2500 høydemeter, den andre vel 3600. Vanskelig å vite hvilken vi skal stole på, men vi går får det laveste alternativet. Som syklister er vi jo ikke glad i å skryte……

Søndag 5 mai

Anders G, Kjell Magnus, Jens Peter og Egil Bagge møtte klare opp på Gardermoen for årets høydepunkt, en uke med sykling i de Franske Alper, med utgangspunkt i Chamonix. Alf Einar skulle ha vært med, men fant det mer interessant å prioritere jobb, så han trakk seg i siste liten. Vi andre har alltid hørt om, og drømt om Alpe D’Hues, Galibier, Col de Madelaine, Col de Colombiere og mye annet, og nå skulle det endelig bli virkelighet. Litt usikre på hva vi går til, men gjett om vi gleder oss. Reiseleder Jens Peter har lagt opp en fantastisk men svært ambisiøs ukeplan med så lange etapper og så mange høydemetre at det kan skremme garvede Tour ryttere. Har han virkelig fått med seg at vi er amatører og at vi faktisk har en jobb ved siden av syklingen? Her blir det ikke mye hvile. Men har vi sagt ja til å bli med klatremus Jeppe på tur, så er det bare å bite tenna sammen, og håpe knærne holder hele uka.

Et stort usikkerhetsmoment er vær og føreforholdene. Det er nemlig ikke mange dagene siden det falt så mye nysnø at det var pudderalarm i alpinanleggene i området rundt Mont Blanc, og mange av fjellene vi har planlagt å forsere er i dag stengt grunnet snø, men mye kan endre seg på noen dager. Før innsjekk på Gardermoen kom en svært sykkelinteressert Tor Fløysvik bort til oss da han så vi trillet på sykkelkofferter. Han hadde stort behov for å dele sine tidligere bragder på to hjul med oss, noe som både innebar store nasjonale prestasjoner på tempo, samt hardkjør opp Alpe D’Hues sammen med Dag Otto og Christian Ødegård (med TV2 på slep….). Alltid interessant å høre gamle idrettshelter fortelle villig (skryte) av bragdene sine.

100MEDIA IMAG0573Mandag 6 Mai

Startet dagen med god frokost og litt lett organisering i leiligheten. Kom oss ut litt sent, men startet turen litt over 11. Vi planla å starte pent, venne bena til bakker og kjørte noen bratte serpentinere opp til Col des Montets. Derfra gikk det nedover i stor fart til vi krysset grensen over til Sveits. Vi hadde planlagt 1000 nye høydemeter opp til Emosson Dam på 1968 m, men halvveis opp møtte vi stengt bom og en overivrig bomvakt som stoppet oss, fortalte oss at vi ikke fikk sykle videre grunnet stor skredfare. Det kan vel være lurt å høre på eksperten. Vi kjørte derfor ned igjen, og fortsatte stigningene opp til Col de la Forclaz. Derfra ned til Martigny gikk det styggfort, og 1000 høydemeter nedover ble unnagjort svært fort i opp mot 80km/t på glatt og vått føre.

I Martigny ventet velfortjent kaffepause og litt smått å spise. Vi snudde så nesa hjemover igjen, og de litt over 1000 høydemetrene med 7-10 % stigning var et lite hakk tyngre på vei tilbake. Etter ca 1 time på terskel var vi igjen over Col de la Froclaz, og det verste av dagen var gjort. På vei opp mot grensen til Frankrike møtte vi litt motvind og regn, så det ble en tung siste bakke opp mot Cold es Montets igjen før vi kjørte siste svingene ned igjen til Argentiere. Dagen ble avsluttet med besøk av en proff massør som har klargjort bena våre for morgendagens innsats. Fantastisk start på en uke i alpene, men dog en liten nedtur med mye tåke så det er lite å se av denne fantastiske naturen. Så langt er Alpene en suksess!! Så må vi nok også inn å studere Garmin’ene våre litt mer nøye. Vi har kjørt med to Edge 510 computere, den ene viser vel 2500 høydemeter, den andre vel 3600. Vanskelig å vite hvilken vi skal stole på, men vi går får det laveste alternativet. Som syklister er vi jo ikke glad i å skryte…… I og med at Jeppe har vært først opp alle stigningene er det jo mulig at han tildeles rundt 1100 høydemeter i «Bonushøydemeter». Dagens fangst 81km, 2586 høydemeter

100MEDIA IMAG0574Tirsdag 7 Mai

Våknet opp til strålende sol fra skyfri himmel. Bare 6 grader, men dette skulle bli en kongedag. Planlagt neste 20 mil og over 4000 høydemeter i Europas fineste fjell. Kan det bli bedre. Var på sykkelen kl 0915, startet fra en liten men koselig plass, Servoz. Kjørte rolig gjennom Passy, før vi gjøv løs på stigningene opp mot Megeve. Der hadde vi en lei punktering som følge av bremsekloss inn i dekk, delvis ødelagt dekk, ny punktering, men kom oss videre etter en Reodor Felgen rep av dekket. Vi kom oss i gang igjen, og varmen var kommet til oss, og vi begynte lettelse i antrekk. Solen varmet opp i over 20 grader. Vi kjørte fort ned igjen mot Flumet, før vi gikk løs på en voksen kneik opp mot Cold es Aravis. Flatt i starten, rundt 8 % ble god mørning av bena etter å ha stått stille en time med punktering. Etter Aravis gikk det svært fort ned mot La Clusaz, før dagens høydepunkt, Col de la Colombiere som TDF har vært over mer enn 20 ganger. En klassiker.

På vei opp møtte vi store røde skilt med «STENGT», og sammen med en lukket bom, forsto vi vel egentlig tegninga. Vi kom nok ikke over, men vi skulle så høyt vi kom. Da det gjensto ca 100 høydemeter av de nesten 1000, var det slutt på bare veier, og snøen lå tykt. Det var bare å innse det, vi måtte ta den tunge veien ned igjen til La Clusaz. Det gikk fort ned, og svingene derfra og ned til Bonneville gikk styggfort. Trange, smale veier med høye og overhengende vegger på høyresiden var spektakulært. Godt å komme ned i lavlandet, og kjøre litt flatt igjen. Bena trenger det. Milene gikk fort, og stigningene opp til lunch på Chatlon sur Cluses gikk greit, og der hadde vi en velfortjent lunch før turen gikk videre til dagens andre høydepunkt, Col de Joux Plane, også godt kjent fra TDF. Ca 1100 høydemeter med lange tider med 10-13% kjentes etter 150km på setet, og turen opp var tung. Hvor er 11-27 eller 11-28 kransen når vi trenger den mest. Det er sjelden man står i ramma på førstegiret på sykkelen, og ønsker seg flere gir å ta av. Dette fjellet var også stengt med bom, men heldigvis sto det ingen bomvakt, så vi krøp under bommen, så en annen vei en skiltet om stor skredfare – Opp skullevi. Etter en times tid nådde vi toppen, og ramlet nesten av syklene. Det var vel i nærheten av helt tomt. Ned igjen gikk som vanlig fort, og det er vel nesten mer forståelig at Pro Tour rytterne doper seg for å tørre å kjøre ned, enn for å klare å kjøre opp. Så var det bare å ta fatt på hjemturen. Klokka begynte å bli mye, og vi måtte ringe massøren vår å be henne komme kl 2100 i stedet for 2000. Vi var hjemme igjen akkurat i tide til å nå massasjen, og det er sjelden massasje har vært så nyttig. Natten falt på og jeg sov i alle fall som en stein til vi skulle stå opp for en ny dag kl 0700. Det er et hardt liv, men utrolig med opplevelser og natur. Dagens fangst 205km, 3993 høydemeter


100MEDIA IMAG0576Onsdag 8 mai («Hviledag»…)

Våknet opp til strålende sol, planla kjøretur til Bourg d’Oisans for å sykle TT opp Alpe d’Hues, men med skyfri himmel og supersikt tok vi en liten avstikker uten sykler opp gondolen i Chamonix til over 3800moh. Fantastisk utsikt og en god opplevelse som kommer til å sitte i lenge. Alpene er voldsomme, og vi fikk også se noen skikjørere både på klatrende vei opp siste 1000 m opp på toppen av Mont Blanc, men enda mer imponerende, de som kjørte ned steder som var mer egnet for basehopping.. Etter et par timers utsettelse gikk bilturen til Bourg d’Oisans, forsøkte å sjekke inn på diverse campinghytter, men i god fransk gjestfrihet var det enten tomme resepsjoner eller sure resepsjonister som kun leide ut hytter for tre dager av gangen. Morsomt i grunnen når plassen var nesten tom, og hun reklamerte med at alle hyttene de hadde var ledig…Ikke rart at land sliter med økonomi. Vi fant oss til slutt en hytte for natten, pakket sykler og stasj ut av bilen, kledde på oss KSK drakta, og startet litt oppvarming før vi gikk løs på klassikeren TT opp Alpe d’Hues. 21 hårnålssvinger, 14km, rundt 10% stigning i snitt, 1150 høydemeter med puls på terskel i nesten en time kostet (spesielt med tanke på 210km/4000høydemeter i beina fra gårsdagen).

Vi kom da opp til målet, med Jeppe i tet og vi andre i tur og orden etter, på i underkant av en time. Så vidt vi har klart å sjekke, bare ca 10 minutter bak Hushovd og Arvesen sine bestetider. Godt fornøyd med å huke av den klassikeren på CV’en. Så bar det alle svingene ned igjen, litt nedkjøring før en velfortjent dusj og en bedre middag. Kan ikke huske sist jeg sov så godt. Dagens fangst 52,2km, 1361 høydemeter. 22min i sone 4 og 38 min i toppen av sone 3, (snodig at det er det vi kaller en god hviledag…)

Torsdag 9 mai

Etter en god natts søvn reiste vi inn til Bourg d’Oisans for en bedre frokost. Egil var lei av 11-25 kassetten, så han tuslet innom en liten sykkelbutikk som viste seg å være ganske stor, og full av bare landeveisutstyr. Snakk om godtebutikk. Vi kunne vært der hele dagen, men kom oss ut igjen etter at vi hadde varmkjørt Visakortene våre ganske drastisk. Ny kassett på 11-28 var innkjøpt og ble montert, og bakkene ble liksom litt lettere denne dagen. StravaKOM kameratene, Jeppe og Kjell Magnus, var enig i at vi trengte en hviledag uten å gå «all in» for alle tilgjengelige segmenter, noe som passet bena til Anders og undertegnede godt. Vi kjørte først opp mot Col du Salude, men måtte snu i Villard Notre Dame etter rundt 1000 høydemeter, grunnet snø og stengt overgang. Egil imponerte seg selv stort med sine franskkunnskaper, ved å spørre en lokal eldre kar om «Velo Possible??», og peke i retning oppover, men det var liten tvil om at det ikke lot seg gjøre før langt ut i Juni. Det var 4 ekstremt mørke og våte tuneller på veien, og det er spennende med tunell når sikten er akkurat lik null. På vei ned igjen fant Anders ut at det var lurt å gå av sykkelen og føle seg fram i front, for å komme gjennom den lengste tunellen, men det hjalp lite, han fikk et ublidt møte med et skilt som sto strategisk plassert. Godt han var til fots, og ikke på sykkelen. Ned igjen røk Kjell Magnus på nok en punktering, og fikk en flerre i det 1 dag gamle dekket. Ned til hjelpsom mann i sykkelbutikken, kjøpe nytt dekk, og på veien igjen. Så gikk turen opp Les Balcons, en spektakulær vei i en ekstremt bratt fjellside, rundt 700 meter over dalen. Rart at noen i det hele tatt har vurdert å lage vei der, og like utrolig at veien klarte å klamre seg fast i fjellsiden.

Så kjørte vi ned på andre siden, for en bedre lunch og begynte de lange stigningene opp mot dagens Høydepunkt Col du Lautaret på 2058moh. Det var langt opp gjennom dalen, med majestetiske fjell på begge sider, men ikke så bratt. 3-8%. Anders og Egil var litt usikre på hvilket fjell Galibier var, så vi tok like godt bilder mot alle de høye toppene vi kunne se på vei opp. Dette måtte foreviges, men da vi nådde toppen av Col du Lautaret , så vi at Galibier var på motsatt side av veien i forhold til hva vi trodde. Vi fikk i alle fall mange gode bilder mot mange fine fjell. Vi hadde et håp om å kjøre videre så langt vi kunne komme opp Col du Galibier (2642moh), men snøplogkanten var så høy at det var liten vits å forsøke å forsere den. En stor, god kopp kaffe på toppen gjorde susen, før vi ga full spiker ned alle bakkene igjen. Er vel et godt tegn på OK form at bakkene virker brattere nedover enn oppover.

Så tilbake til Bourg d’Oisans. Anders hadde litt knirking i kranken, og vår mann i sykkelbutikken fixet nytt lager på rekordtid, og vi var på veien igjen for litt nedkjøring, og etterhvert dusj og en bedre middag, før vi satte oss i bilen for de nesten 3 timene tilbake til Chamonix. Vi hadde ikke før satt oss i bilen før det begynte å striregne. Snakk om flaks. Det kom så mye vann fra oven på vei tilbake, at vi tidvis måtte senke farten for i det hele tatt å se veien. Litt flaks skal man jo ha. Vi hadde kjørt i kort og kort hele dagen. Nådde leiligheten litt før midnatt, og mener selv vi fortjener litt god søvn nå. Dagens fangst, 123 km, 3040 Høydemeter. Distansene går ikke akkurat unna her nede, men totalen blir bra, og opplevelsene er fantastiske.

Fredag 10 Mai

Det regner fortsatt, vi sitter ved frokostbordet og sjekker værmelding for hvor dagen skal tilbringes. Undertegnede gleder seg til å prøve de nye skotrekkene som ble innkjøpt i går. Vi setter oss i bilen og kjører til Annecy. Jeppe og Kjell Magnus kjører en runde med litt mer bakker, Col de Leschaux, Cold des Prês, Mont Revard og Cusy. Vel 2500 høydemeter og 137km. Anders og Egil tok en litt annen tur, litt brattere, men vesentlig færre høydemeter, opp til Le Semnoz på 1600 meter, der var det så tåkete at vi ikke så noen ting, 1 grad ble vel kaldt, og de 1200 høydemetrene ned igjen til Annecy var kaldere enn Enebakk Rundt for tre år siden. Tilbake til bilen for tørt og varmere tøy, ned til byen for et par velfortjente øl og litt mat, før vi avsluttet med en flat og god tur rundt Annecy sjøen. Totalt 116 km og 1914 høydemeter.

Lørdag 11 Mai

Siste morgen i Chamonix. Sjekker ut av leiligheten i dag, og kjører tilbake til Annecy. Som de spreke ungdommene vi er sjekker vi selvfølgelig inn på et lite og koselig ungdomsherberge, med imøtekommende og servicemindet personale. Vi startet dagen opp Semnoz fra nord, 1150 høydemeter. Vesentlig bedre sikt enn i går. Moro å faktisk se hvor vi sykler, og hva som var der oppe. Litt utsikt fikk vi også. God kaffe på toppen, før vi kjørte ned igjen til Annecy sjøen, for å kjøre i retning Albertville, før vi tok av opp de 1000 høydemetrene over den klassiske Croix Fry. Fin, men hard stigning. Turen ned via La Cluzas gikk fort unna, før vi satte kursen mot Annecy igjen. Dagen ble avsluttet med svært god mat og rødvin på en av Annecy sine bedre restauranter. Nå er bena tunge etter mange harde dager, og morgendagen får nok en rolig men flat tur før koffertene pakkes og hjemturen påstartes. Dagens fangst 130,4km, 2821 høydemeter (i alle fall for oss som ikke har gullkort med spesialavtale om bonushøydemeter fra Garmin…….) Jens Peter får nemlig 3500 høydemeter ut av samme tur….

Søndag 12 Mai

Avreisedag. Sjekket ut av herberget i Annecy, satt oss på sykkelen for en rolig, flat og behagelig tur til Albertville. Deilig å avslutte en fantastisk uke i fjellene med 90 km nedkjøring. Nå er syklene pakket i koffert, og leiebilen er snart klar for avreise til Geneve. Dagen i dag ble 90 km og 469 høydemeter

Akkumulert sykkelfasit
- 7 Dager
- 797 Km
- 16365 høydemeter

 

Forfatter: Egil Bagge-Skarheim
Foto: Jens Peter Elton Gransæther

 


584x114-Stott-oss med din Grasrotandel