Hvor var du da "Berntsen" brakk staven?

birkebeinerrennet1bI år som i fjor og tidligere år ville jeg møte opp for å bivåne Birkebeinerrennet. Kristin og jeg inntok samme plass som i fjor, høyre side av løypa i en slakk motbakke en liten kilometer før toppen av Midtfjellet. I år var det spesielt viktig og være der på grunn av min sønn Ola skulle debutere i rennet.

Så stod vi der da, og glante ut i skiløypa og så etter om vi kunne se noen kjente fjes som sleit seg over fjellet med noe varierende hell både med smøring og skiutstyr. Plutselig stoppet det opp en mann og spurte etter en stav på ca.160cm. Den høyre staven hans hadde tydeligvis brukket og gikk nå med en stav han hadde fått lengre nedi lia men som tydelig var altfor kort. Jeg hadde staver på 155cm og ofret min høyre stav. Disse stod parkert rett bak meg slik at jeg måtte snu meg rundt for å hente staven og idet jeg snudde meg så mannen at det Brumund IF på ryggen. Brumund ja, sa mannen ! Da tenkte jeg ikke at han hadde sett bakpå ryggen min, men i forfjamsen svarte jeg da at han kunne levere tilbake staven i bommen på Brumund sag. Akkurat da han hadde gått avgårde med min stav husket jeg plutselig på at jeg burde ha notert meg startnummeret hans, men da jeg ropte på han hørte han ikke det. Han var nok nå mest opptatt å få komme seg av gårde tidsnok til å greie et nytt Birkebeinermerke. Da stod jeg der da, med en One Way stav på 155cm og en Swix stav på ca.130cm og med en konklusjon på at det var siste gangen jeg så min høyre stav. Det hører også med til historien at den Swix staven jeg fikk ga jeg bort igjen til en annen mann som kom med en halv (!) One Way stav. Derfor foregikk min hjemtur med 1 ½ skistav.

birkebeinerrennet2Men det er nå virkelig historien begynner. Mannen som fikk min stav var nok virkelig en pålitelig mann som absolutt ville gjøre opp for seg ! Han har tydeligvis gjort sitt ytterste for å spore opp eieren og finne han er vel nesten som den berømte nåla i høystakken. Mannen vi snakker om som fikk staven heter Svein Erik Berntsen, bor på Kolbotn og jobber i Sparebank1 i Oslo. Dette med Brumund sag hadde han nok merket seg og Brumund tenkte han er sikkert i nærheten av Brumunddal. Han ringer derfor til en kollega han kjenner i Sparebanken Hedmark i Brumunddal og forteller historia og det med Brumund sag. Der sier de at Brumund sag er Nes Almenning, Svein Erik ringer Nes Almenning og spør om de kjenner noen som pleier og være tilskuer på Birkebeinerrennet i nærheten av Midtfjellet. Han har tydeligvis treft kontordame Sigbjørg og etter litt tankevirksomhet foreslår hun Reidar Riisehagen. Svein Erik tar så kontakt der og legger fram sitt budskap. Reidar hadde nok vært i fjellet han og men ikke på Midtfjellet. Etter litt tankevirksomhet, en kar med Brumund-jakke og tilskuer på Birken. Kan det være Harald Holmen ?, han har hytte i nærheten av Birkebeinerløypa, sønnen Frank skulle gå rennet og Harald har vært medlem i Brumund IF i mange år. Så ringer Svein Erik til Harald og der ble det treff, fordi Harald stod på andre siden av løypa enn der jeg stod og så hele opptrinnet med stavoverbringelsen. Harald fortalte også at jeg var der for og følge opp min sønn i rennet. Svein Erik fikk så mitt navn, men og finne mitt tlf.nr. ble nok en utfordring p.g.a. min telefon står registrert på min arbeidsgiver og de har adresse i Stavanger. Men han har nå et etternavn å søke på i startlista og finner min sønn, Ola Steinbakken der. Leif Bjarne_SteinbakkenEtter flere forsøk treffer han Ola på tlf. og får der mitt navn og adresse. Tirsdag etter rennet kommer meget overraskende et blomsterbud på døra mi med en blomsterbukett med en hyggelig hilsen med takk for lånet for staven og med en melding om at staven var på vei tilbake i posten, underskrevet med Svein Erik Berntsen. Med en tåre i øyekroken gikk jeg så inn på resultatlistene for å sjekke status på ”han der Svein Erik Berntsen” fra Oslo.Han hadde greid Birkebeinermerket med 30sek. margin !.!!
Min konklusjon da var at merket hadde han ikke greid med en stav som var 25-30cm for kort, men at det også heldigvis fortsatt finnes ærlige folk som virkelig står på, ikke bare i skiløypa men også i hverdagen for å ordne opp etter seg.

Jeg vil nok en gang takke for hyggelig blomster og at jeg fikk lov til å være delaktig i dette som fikk en ”happy ending” for alle sammen ! Denne utrolige historia vil jeg ha med meg i mange år.

Med vennlig hilsen
Leif Bjarne Steinbakken
Brumunddal

584x114-Stott-oss med din Grasrotandel